lørdag den 28. februar 2009

Juks Sug Rug

Det er en roman fra Gyldendal Barn & Ungdom jeg er nødt til å lese i år. 
Den heter Sug og er skrevet av Heidi Linde.
Det var et kollegialt, overraskende og forbløffende spørsmål jeg fikk her forleden på mail: "Kjære Cecilie Løveid har du gitt Gyldendal tillatelse til å bruke din romantittel "Sug" på en ungsdomsroman (Linde) av året? " (...)
Har jeg?
Neigu har jeg ei.
Og nå er det for sent?
Å reagere?
Men det gjør ikke noe?
Ingen har reagert, i følge forlaget. 
Ingen.
Så ingen har heller informert meg. Ingen, utallige bokhandlere og innkjøpere, eller bibliotekarer på den store årlige presentasjonen for Bibliotekssentralens kunder har reagert.
Ingen.
Bortsett fra Gyldendal Barn & ungdoms egen readaktør da, som forteller at de vurderte tittelgjenbruk som uproblematisk (...)" fordi vi ikke tenkte på at en utgivelse for barn i 2009 kunne representere noen trussel for en prisbelønt voksenroman første gang utgitt for ganske nøyaktig 30 år siden, og som senere har kommet i flere nye utgaver/ opplag; senest i 1997".
Det var da en svært reflektert måte å ikke reagere på: " Ikke på noe tidspunkt i prosessen med årets bok vurderte vi det som problematisk at denne tittelen har vært brukt før".
Vært brukt før.  Men at den har "vært brukt"  var man klar over. Takk for den! 
Det mest interessante med dette er ikke at Sug -et ord i språket- trykkes på to helt forskjellige bokomslag sånn at de kan forveksles med hverandre, som de jo kan heretter. 
Det interessante er at Sug av Heidi Linde er nummer to i en trilogi: JUKS SUG RUG.
For for meg som kjenner Løveid blir dette ekstra interessant; rask sannsynlighetsberegning forteller meg at dette neppe er en tilfeldighet. RUG er mitt mest kjente dikt, antologisert utallige ganger, utgitt senest i Nordisk Kanon fra Nordisk ministerråd, et Ønskedikt fra radioen, og:
ligger sånn midtveis i Sug, min roman Sug altså, den  eldgamle, og skiller romanens rugåker i fortid og fremtid med noen knekkete aks.
Kunne Gyldendal vennligst latt være å trampe over før de var sikre på at jeg var helt knekket?

2 kommentarer:

  1. Gyldendalsk overtramp: Dét er nettopp en av grunnene til at jeg er ulysten på et digert forlag i forhold til en selvstyrt virksomhet (i konsernet) som vårt Kolon, som er ledet etter prinsippet om at det faktisk er forfatteren som er viktigst. "Juks - Sug - Rug" det er forbasket frekt!

    SvarSlet
  2. Enig. Har opplevd det der selv. Det er forlagets ansvar å rydde opp i slikt.

    SvarSlet