Lucas Cranachs mor og barn maleri stjålet 8. mars

Lucas Cranach "La de små barn komme til meg" er stjålet fra Larvik kirke. Stille og rolig mens vi sov, eter at vi var på loppemarked som jeg. Spiste pølser og velget og vraket, prutet og triumferte. Jeg fant et par sko av det aller ypperste slaget,  sånne som koster 2000 kroner, lett brukte, til 20 kroner. Riktignok danske kroner. Er du ikke litt misunnelig? Grønn av misunnelse kanhende? Mens jeg fryder meg lider du og Shakespear skynder seg å skrive sitt 21. teaterstykke om det. I hvert fall hvis han hadde lest artikkelen i Weekendavisen om dødssynden misunnelse. 

Ved hjelp av en hjerneskanner har man sett misunnelsen og skadefryden krølle og knipe og er ikke til å skjelne fra fysisk smerte. Jo mere du misunner meg mine Terri Audley sko, jo større smertereaksjon har du i hjernen. Vi kan også spørre om lengsel. Er lengsel også en ingrediens i misunnelsen? Synd at vi ikke får se sandalene til dette persongalleriet.

WANTED:

The night before Sunday March 8, 2009 one or more persons stole a valuable renaissance painting from Larvik church in Vestfold, Norway.

The painting is called "Let the little children come to me" and is painted by German painter Lucas Cranach the elder. The value of the painting is probably 2.5-3.5 million US Dollars. Sice and media: ca 100X100, oil on wood.

Call the police if you have info

PLEASE INVITE EVERYONE YOU KNOW, SO THE PAINTING GETS KNOWN ON FACEBOOK OUTSIDE NORWAY.

Pussig nok er jeg ikke misunnelig på dem som har bortført dette stykke 1x1 m påmalt bjerketre, tavlen skal bare tilbake til Larvik kirke.

Tre kinoer samtidig

Det går ikke an å være på tre kinoer samtidig. 

Det har jeg korporlig erfart.

Men går det an å være lykkelig og ulykkelig på samme tid? Ja, det siste tror jeg på. 

Men vansken med å være på tre kinoer samtidig var et faktum. Og det endte med at min datter og jeg ikke slett ikke fikk sett Menn som hater kvinner. Snarere kunne det ha ført til at mannen begynte å hate kvinner, litt, men han fikk sett menn som hater kvinner og syntes den var god. 

Da Per hadde behendig klart å unngå at vi gikk i Den Sorte Diamant for å høre Vibeke Vindeløv og andre koryfeer snakke om hvordan man utvikler kunstnere til megastjerner, kom han telefonisk med den gode ideen om at det var i aften vi skulle se Menn som hater kvinner!

Perfekt.

Den filmen som filmstills gir meg morsfølelse av, og som jeg aldri kommer til å lese bokforlegget til. Datteren skulle med. -Sure! sa hun.

Per hade glemt å si hvilken kino. Så jeg ringer mobilen hans, og får vite det. 

Litt før halv åtte sykler vi nedover mot byn, Imperial. Parkerer omstendelig  og finner ingen Per. Det er folketomt generelt, why? og datteren synes heller ikke at jeg syklet hurtig nok. Men ingen Per. Mobilen er oppfunnet, og det lukter popcorn. Stemningen kryper inn.

Men skat, hvor bliver I af? -Å gud det var visst Empire på Nørrebro! - Nei, nei. Karen står i Park Bio. På Østerbro. Med tre billetter i hånden.

Raskt regner jeg ut at vi ikke når det. Ikuen holder såvidt til det.

-Hader du mig nu?

Mor og datter kjøper en fattig dåse kattemat og begir seg hjem, sykkelvis. Jeg er lykkelig samtidig, og hvorfor? Hm.

Fra min paralelle verden

I min paralelle verden, i Kattekvinnens rike, hvor alle språk tales som i Babel,  skjedde det noe stort i går, søndag 1-3-09.

Jeg pakker en 20 kilos sekk og 20 kg katter, så slepes hele rukla gjennom råk og fåk og yr til en eller annen idrettshall, denne gangen til Herlev-hallen under mjauing og odører og 500 mennesker i kø.

Jeg, med kullet i rødt hvitt og svart alt eller to av delene  treder frem for en av de store ærværdige judges, aller ydmykest, snäll & rar tycker jag, og så vinner mine kittens. Det krever et utropstegn. Tilføyer at de er selvsagt helt superskjønne og det skulle bare mangle men likevel.

Kronen på verket kommer under Best In Show. Lille Stelmaria, den smukke dæmonpige, (oppkalt etter Pullmankarakteren Stelmaria, en sneleopard), får dommerpanelets alle stemmer. Det smaker enda bedre, det er den lille Stelmarias første show, hun har akkurat fått litt krull i pelsen, og dommerne er alldeles förtjusta. Det aller beste er, at Stelmaria er solgt til en oppdretter av rasen, som nå får en flying start for  sin nye katt. Eller også, forventningene stiger.Hm. Nå kan du komme og hente henne.